Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt

Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (KCA) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia revmatika er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens kjempecellearteritt (KCA) er en betennelse i blodårer i tinningen som kan gi smerter i hode og tinning. Kjempecellearteritt kan også forekomme i andre blodkar i kroppen.

Symptomer

Man mener at polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt kan være ulike former for den samme sykdom. Kjempecellearteritt kan ha mange av de samme symptomene som polymyalgia revmatika. 
 
De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika er verk i begge skuldre eller begge hofter, eller i både skuldre og hofter samt plagsom følelse av at hele kroppen er stiv i minst en time om morgenen. Stivheten kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også lette betennelser i andre ledd, som for eksempel hender, knær eller ankler. Det er også vanlig med tegn på generell sykdom der mange kjenner seg trøtt og slapp og har feber. Ved blodprøvetagning finner man ofte høy senkning. Symptomene blir raskt bedre under behandling med Prednisolon. 
 
De vanligste symptomene ved kjempecellearteritt er smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap hos opptil 20%). Omkring 5% kan få et varig synstap. Noen kan få betennelse i andre blodårer i hodet eller armene. Derfor er kjempecellearteritt regnet som en mer alvorlig sykdom enn polymyalgia revmatika.
 

  • Polymyalgia revmatika/kjempecellearteritt oppstår nesten alltid etter fylte 50 år.
  • Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn. Nye tilfeller av polymyalgia revmatika oppstår hos ca. 50-55 /100.000 personer per år (noen oppgir høyere tall). Kjempecellearteritt (KCA) er noe sjeldnere (ca. 25 per 100.000 per år).
  • Begge sykdommene blir vanligere desto eldre man blir, og har også blitt hyppigere de senere år. Polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt er vanligere i Skandinavia enn i andre deler av verden.
  • Utviklingen av sykdommene skjer gjerne i løpet av uker til måneder.

 

Utredning

Fastsetting av diagnose

Plymyalgia revmatika-diagnosen blir i all hovudsak stilt på grunnlag av sjukehistoria og fråvær av andre sjukdommar som kan gi liknande symptom.

Typisk sjukehistorie er:

  • Sjukdomsstart etter 50 år og plager i meir enn 2 veker
  • Verk/smerte i begge skuldrer eller begge hofter - eller i både skuldrer og hofter
  • Morgonstivleik som varar meir enn 45 minutt
  • Høg senking eller andre teikn på betennelse i kroppen

Diagnosen kjempecellearteritt blir oftast stillt på bakgrunn av symptom og blodprøvar, kombinert med vevsprøve og/ eller ultralydundersøking.  Ein er forsiktig med å sette diagnose når det ikkje ligg føre positive funn ved vevsprøve eller ultralyd.

Symptom og funn

  • Sjukdomsstart etter 50 år.
  • Nyleg oppstått lokalisert hovudverk (hovudpine)
  • Akutte synsforstyrringar
  • Tyggesmerter
  • Feber, allmennsymptom eller nedsett blodprosent som ikkje kan forklarast på anna måte.
  • Øm tinningpulsåre ved trykk (berøring) og/eller redusert puls i blodåra.
  • Høg senking.
  • Positiv vevsprøve frå tinningpulsåra (som viser betennelse med spesielle kjempeceller) Prøven blir tatt ved eit lite kirurgisk inngrep i lokalbedøving.
  • Ultralydfunn med hevelse (ødem) i den betente blodåreveggen, såkalla haloteikn.

Behandling

Prednisolon blir brukt ved begge sjukdommar for å dempe betennelsen. Ofte ser ein ei dramatisk forbetring av tilstanden allereie få timar etter at behandlinga er starta.

Prednisolondosen må reduserast gradvis over tid, og det er svært viktig å følgje nedtrappinga som legen har forordna  for å unngå alvorlege biverknader. Det er vanleg at behandlinga varar minst eitt 1 år ved polymyalgia revmatika og minst to år ved kjempecellearteritt. Nokon treng behandling med låge dosar (5-10 mg) i mange år, fordi plagene kjem att kvar gong ein stoppar med medisinen. Det er viktig å kontakte lege straks ved aukande hovudverk eller synsvanskar.
Bruk av kortison over lang tid aukar risikoen for å få beinskjørheit. Det er viktig med dagleg tilskot av kalsium og vitamin D (f.eks. Calcigran®). Medisin mot beinskjørhet kan vere naudsynt. Prednisolon kan auke risiko for diabetes og blodsukker skal kontrollerast ved høge dosar.

Oppfølging

Pasientar med Polymyalgia revmatika kan gå til kontroll hos allmennlege/fastlege. Pasientar med kjempecellearteritt blir tatt hand om av spesialist på sjukehus.

Kontakt

Revmatismesykehuset Poliklinikk

Kontakt Poliklinikk

Revmatismesykehuset

Revmatismesykehuset

Margrethe Grundtvigs veg 6, 2609 Lillehammer

Finn frem