Inflammatoriske rygg- og leddsykdommer

Du blir henvist til revmatologisk utredning når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker betennelse i ledd eller indre organer (inflammatoriske revmatologiske sykdommer).

Dersom du får diagnostisert ein inflammatorisk rygg- eller leddsjukdom kan det bli aktuelt med vidare behandling. Behandlinga kan delast inn i symptomreduserande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD). Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som for eksempel Naproxen og Ibux). Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade.

I startfasen er ofte kortison (Prednisolon) aktuelt, anten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sjukdomsmodifiserande legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og leflunomid (Arava)). Dersom desse ikkje har tilstrekkeleg effekt, kan det bli aktuelt med ”biologiske legemiddel”. Dette er medisinar som er spesialframstilt for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske medikamenta har best effekt når dei blir kombinerte med Methotrexate, og legemidla blir gitt som intravenøs infusjon eller blir rett sette under huda via ei sprøyte eller penn.

Pasienter med inflammatorisk rygg- eller leddsykdom følges ofte opp i et samarbeid mellom fastlege, lege og det øvrige tverrfaglige teamet på revmatologisk avdeling. God oppfølging er viktig i startfasen av sykdommen og ved endring av behandlingsopplegg. Det er revmatologen som gir retningslinjer for kontroll og tar stilling til behandlingsvalgene.