Diagnose
Inflammatoriske rygg- og leddsykdommer
Inflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske sykdommer som blant annet kan medføre hevelse og smerter i leddene og på sikt skade leddbrusk og bensubstans. Sykdomsutvikling kan også medføre at andre organer, som øyne, lunge, tarm eller hud, blir påvirket.
Blant de inflammatoriske revmatiske rygg- og leddsykdommene som blir utredet, finner vi blant annet
- revmatoid artritt
- kroniske uspesifiserte artrittsykdommer
- spondylartritter.
Revmatoid artritt er på folkemunnet kjent under benevnelsen leddgikt, mens kroniske uspesifiserte artrittsykdommer, er en betegnelse som brukes om leddbetennelse i flere ledd (polyartritt) hvor kriteriene for noen av de andre diagnosene ikke er oppfylt. Spondylartritter, som er en samlebetegnelse som innbefatter følgende sykdommer:
- uspesifisert spondyloartritt
- ankyloserende spondylitt (Bekhterews sykdom)
- psoriasisartritt (PsA)
- reaktiv artritt
- artritt ved inflammatorisk tarmsykdom
Henvisning og vurdering
For å bli vurdert ved revmatologisk poliklinikk om du har en rygg- eller leddsykdom, trenger vi en henvisning fra fastlegen din. I noen tilfeller skal du ta blod- og urinprøver før du kommer til den første timen. Dette vil du få beskjed om i innkallingen.
Utgreiing
Du blir vist til revmatologisk utgreiing når sjukdomsteikn eller blodprøvesvar gjer at fastlegen mistenkjer betennelse i ledd eller indre organ (inflammatoriske revmatologiske sjukdommar).
Behandling
Dersom du får diagnostisert ein inflammatorisk rygg- eller leddsjukdom kan det bli aktuelt med vidare behandling. Behandlinga kan delast inn i symptomreduserande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD). Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som for eksempel Naproxen og Ibux). Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade.
I startfasen er ofte kortison (Prednisolon) aktuelt, anten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sjukdomsmodifiserande legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og leflunomid (Arava)). Dersom desse ikkje har tilstrekkeleg effekt, kan det bli aktuelt med ”biologiske legemiddel”. Dette er medisinar som er spesialframstilt for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske medikamenta har best effekt når dei blir kombinerte med Methotrexate, og legemidla blir gitt som intravenøs infusjon eller blir rett sette under huda via ei sprøyte eller penn.
Oppfølging
Pasientar med inflammatorisk rygg- eller leddsjukdom blir ofte følgde opp i eit samarbeid mellom fastlege, lege og resten av det tverrfaglege teamet på revmatologisk avdeling. God oppfølging er viktig i startfasen av sjukdommen og ved endring av behandlingsopplegg. Det er revmatologen som gir retningslinjer for kontroll og tek stilling til behandlingsvala.
Kontakt
Revmatismesykehuset
Poliklinikk
Revmatismesykehuset
Revmatismesykehuset
Margrethe Grundtvigs veg 6, 2609 Lillehammer
Transport
Kurs
- Gruppe: Inflammatorisk revmatisk sykdom - 6 samlingerMålet er å gi deg nok kunnskap til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess, samt å leve best mulig med din revmatiske sykdom.Gruppe: Inflammatorisk revmatisk sykdom - 6 samlinger24.oktober20246 dager