Diagnose
Artrose
Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.Symptomer
Artrose rammer særlig leddbrusken. Brusken blir tynnere og kan etterhvert forsvinne helt. Det kan også dannes benpåleiringer som viser seg som kuler ved leddets ytterkanter, for eksempel på fingerleddene. Leddbetennelse med overproduksjon av leddvæske og fortykkelse av leddhinnen kan også forekomme.
Artrose er den vanligste leddsykdommen hos voksne, og omtrent halvparten av befolkningen vil få artrose i løpet av livet. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og kvinner er mer utsatt. Faktorer som overvekt, feilstillinger, tidligere skader i leddet og gener spiller også inn.
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. De vanligste symptomene er stivhet og smerte. Særlig om man har vært lenge i ro, kan leddet føles stivt og vondt når man skal komme i gang. For dem med hofte- eller kneartrose er det ofte vondt å sette og reise seg, ta av og på fottøy, gå i trapp og å komme seg inn og ut av bil. De som har håndartrose kan få utfordringer med å holde fast redskaper, skru opp korker og lokk, vri opp kluter og lignende. I perioder kan leddet føles ømt, hovent og varmt.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.
Utgreiing
Vanlegvis blir diagnosen stilt ved å undersøkje leddet og snakke med deg. Typiske funn ved leddundersøkinga er hevelse og nedsett rørsle. Dersom det er tvil om diagnosen, kan blodprøver vere aktuelle for å avkrefte andre revmatiske sjukdommar. Av og til er det nødvendig med røntgen eller ultralyd. MR er normalt ikkje nødvendig.
Røntgenundersøkingar kan påvise forandringane som oppstår i ledda, men ikkje før seinare i sjukdomsforløpet. Ein kan ha store forandringar på røntgenbilete utan å vere særleg plaga av det, eller ha store plager utan at dette samsvarer med funn på røntgenbilete. Behandlinga blir likevel retta mot symptom og ikkje mot eventuelle funn på røntgenbilete. Ved tvil om diagnosen kan fastlegen vise deg til ein revmatologisk poliklinikk for vurdering.
Behandling
Samval
Når du har blitt sjuk eller har eit helseproblem, finst det ofte fleire ulike moglegheiter for undersøkingar og behandling. Her finn du samvalsverktøy ved kneartrose, som kan hjelpe deg til å ta valet. Det finst førebels inga spesifikk behandling som kan stanse sjukdommen og normalisere leddbrusken, men fleire tiltak kan betre symptoma og følgjene av sjukdommen.
Alle med symptom bør få tilbod om grunnbehandlinga, det vil seie informasjon, rettleidd trening og vektreduksjon ved overvekt. Somme vil i tillegg ha behov for supplerande behandling, som symptomdempande legemiddel, fysioterapi eller ergoterapi og hjelpemiddel medan eit fåtal vil utvikle ei så alvorleg grad av artrose at det er formålstenleg med kirurgi.
Informasjon, rettleidd trening og vektreduksjon ved overvekt utgjer hjørnesteinane i artrosebehandling. Å delta på artrosekurs eller tilsvarande kan gi betre innsikt i sjukdommen og kva ein kan gjere for å meistre kvardagen. Fastlegen din kan vise deg til artrosekurs.
Tilpassa trening kan redusere smerter og stivleik, og dessutan betre funksjonen. Ein fysioterapeut kan setje opp eit individuelt tilrettelagt treningsprogram, og gi råd og rettleiing om aktivitetar og belastning. Det er mange ulike former for trening som kan gi effekt på smerter og funksjon ved artrose. Dei fleste vil ha nytte av styrkje- og kondisjonstrening, men også andre treningsformer som yoga, Tai Chi, balanse- og rørsletrening kan vere aktuelt for somme.
Ved handartrose kan ein ergoterapeut tilpasse eit treningsprogram, og gi råd og rettleiing om ulike støtteskjener (ortosar) og hjelpemiddel. Forsking viser at ein vektnedgang på 5 prosent eller meir kan redusere symptoma dersom ein er overvektig.
Tilrådde legemiddel inkluderer tradisjonelle smertestillande og betennelsesdempande legemiddel, både i gel-form og som tablettar. Leddinjeksjonar med kortison kan prøvast dersom det er påvist betennelse i det smertefulle leddet, men den smertelindrande effekten er kortvarig.
Oppfølging
Artrose er ein kronisk sjukdom, og symptoma kan variere over tid. Oppfølginga skjer i samarbeid med fastlege eller fysioterapeut. Behov for vidare behandling eller tilvisingar (fysioterapi, ergoterapi, legespesialist) blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. Ved behov for støtteskjener ved handartrose kan du bli tilvist til ein ergoterapeut i spesialisthelsetenesta.
Kontakt
Revmatismesykehuset
Poliklinikk
Revmatismesykehuset
Revmatismesykehuset
Margrethe Grundtvigs veg 6, 2609 Lillehammer
Transport
Kurs
- Temadag HåndartroseMålet er å gi deg nok kunnskap til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess, samt å leve best mulig med diagnosen. Undervisning fra våre fagpersoner, og erfaringsutveksling med medpasienter er en viktig del av opplegget.Temadag Håndartrose2.september2024Flere datoer
- Gruppetilbud Artrose i vektbærende leddDette er et gruppetilbud for deg med artrose i vektbærende ledd. Målet er å gi deg nok kunnskap til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess, samt å leve best mulig med din sykdom. Du må være i yrkesaktiv alder.Gruppetilbud Artrose i vektbærende ledd5.september20246 dager