Diagnose
Sjøgrens syndrom
Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.
Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen, og påvirkning av indre organer kan forekomme. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser. Ansvarlig lege vurderer henvisingene ut i fra Nasjonal prioriteringsrettleder. Når henvisingen er vurdert av revmatolog, vil du få innkalling til utredning.
Utredning
I utredningen gjør vi først en måling av spytt- og tåreproduksjon, og tar blodprøver. Du får informasjon om dette på forhånd. Videre utredning er avhengig av opplysningene i henvisningen og resultat av spytt- og tåremålingene. I noen tilfeller får du time hos sykepleier, og noen ganger hos lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere din tidligere sykehistorie.
Det er viktig at du tar med oversikt over medikamentene du bruker til utredningen. Ta også med informasjon om bruk av alternativ medisin.
Diagnosen stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer, måling av nedsatt tåre- og/eller spyttproduksjon, og påvisning av SSA- antistoffer som er knytta til Sjøgrens syndrom. Hvis du ikke har SSA-antistoff, er det ikke sannsynlig at Sjøgrens syndrom er årsaken til tørrhetsplagene. Men i noen sjeldne tilfeller er det et sterkt ønske om endelig avklaring, og da er det aktuelt å ta en spyttkjertelbiopsi i tillegg.
g_c8f6752a_5997_488a_ae1d_fb1e7e98a42b
Behandling
Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å gi lindring av tørrhetsplagene.
Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Selv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikke vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.
g_5bf4e428_28de_42d4_99cb_319a2dc0574c
Oppfølging
Hvis diagnosen Sjøgrens syndrom stilles vil du få informasjon om diagnosen på sykehuset. Noen sykehus har tilbud om kurs der du vil få mer innsikt i sykdommen og hva du kan gjøre for å redusere de plagene som sykdommen gir.
Det er vanligvis ikke behov for regelmessige kontroller på sykehus eller fastlege ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tegn til svært overaktivt immunforsvar, for eksempel i form av forhøyet sekningsreaksjon, eller ved tegn til påvirkning av indre organer.
Vær oppmerksom
Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
- Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap.
- Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.
Kontakt
Revmatismesykehuset
Poliklinikk
Revmatismesykehuset
Poliklinikk
Kontakt Poliklinikk
Revmatismesykehuset
Revmatismesykehuset
Margrethe Grundtvigs veg 6, 2609 Lillehammer
Transport
Kurs
- Temadag Sjøgrens SyndromMålet med dagen er å gi deg nok kunnskap til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess, samt å leve best mulig med diagnosen. Undervisning fra våre fagpersoner, og erfaringsutveksling med medpasienter er en viktig del av opplegget.Temadag Sjøgrens Syndrom20.januar2025